
Assistert befruktning
Assistert befruktning er befruktning som skjer utenfor kroppen eller ved hjelp av inseminasjon. Assistert befruktning er et medisinsk verktøy som gir håp til par og enkeltpersoner som står overfor utfordringer med å oppnå graviditet på naturlig vis. Det omfatter en rekke metoder, inkludert in vitro fertilisering (IVF) eller prøverørsbefruktning, som gir mulighet for befruktning utenfor kvinnens kropp. Årsakene til ufrivillig barnløshet kan variere og omfatte faktorer som dårlig sædkvalitet hos mannen, tette eggledere eller problemer med eggløsning hos kvinnen. For disse parene og individer, kan assistert befruktning være den eneste muligheten til å realisere drømmen om å få egne genetiske barn. En viktig aspekt ved assistert befruktning er preimplantasjonsgenetisk testing (PGT), som tillater seleksjon av befruktede egg basert på genetiske egenskaper. Dette gir mulighet til å redusere risikoen for genetiske lidelser og øke sjansene for en vellykket graviditet. Selv om assistert befruktning gir håp, er det viktig å forstå at suksessraten ikke er garantert hos alle, statistikk viser at mellom 60 og 70 prosent av parene som gjennomgår behandlingen, oppnår graviditet. I Norge har assistert befruktning blitt et viktig tjeneste for å støtte par og individer mot ufrivillig barnløshet.
Behandlinger
Reproduksjon og evolusjon
Når to
mennesker ikke klarer å få barn på naturligvis. Vil de ikke da videreføre
genene deres til barna sine slik at det også blir vanskelig for dem å
reprodusere? Ta utgangspunkt i IVF, som er en behandling som hjelper de som
ikke får til å bli gravide på naturligvis. Behandlingen er samtidig en
medisinsk behandling som endrer det naturlige seleksjonspresset i menneskets
reproduksjon, og dermed kan det også påvirke vår evolusjon. Mens naturlig
reproduksjon gjennom samleie favoriserer sædceller som kan svømme langt opp
gjennom livmora, velger IVF sædceller som svømmer raskt. (2022
- Assistert befruktning og menneskets evolusjon - Sykehuset Telemark HF
(sthf.no))
På individnivå tillater IVF enkeltmennesker å utsette reproduksjonen sin og likevel få barn, noe som betyr at alder ikke har like stor negativ innvirkning som ved naturlig reproduksjon. Dersom dette valget om å utsette reproduksjonen er påvirket av kulturelle faktorer, kan vi si at IVF muliggjør nye livsstiler som igjen kan påvirke vår evolusjon.
Hvordan kan IVF påvirke vår evolusjon? Ifølge en artikkel fra NRK ( 2022 ) Indikerer en ny studie at assistert befruktning, som inkluderer metoder som IVF og andre teknologiske tiltak for å oppnå graviditet, kan potensielt påvirke menneskelig evolusjon på en måte som gjør framtidige generasjoner mer avhengige av avansert reproduksjonsteknologi for å få barn. Tidligere studier antyder at noen gutter født etter prøverørsbefruktning kan ha nedsatt sædkvalitet, noe som potensielt kan føre til at disse individer selv må bruke assistert befruktning for å få barn. Det er imidlertid for tidlig å fastslå om denne nedsatte sædkvaliteten skyldes tilfeldigheter eller er et resultat av prøverørsbehandlingen, understreker Hanevik.
Hvem får behandling i Norge?

- "Tidligere kunne assistert befruktning i Norge bare utføres på kvinne som var gift eller samboer med en mann i ekteskapsliknende forhold. I 2009 fikk kvinner som er gift eller samboer med en annen kvinne, rett til assistert befruktning. I 2020 fikk enslige rett til å søke assistert befruktning. Enslige menn eller homofile par kan ikke få assistert befruktning i Norge, fordi surrogatmorskap ikke er tillatt her. (§ 2-2)" (Regelverk-Bioteknologi
rådet)
- I særskilte tilfeller kan inseminasjon skje om kvinnen er bærer arvelig kjønnsbundet sykdom. (hva betyr denne setningen egentlig?)
- Kvinnen kan ikke være eldre enn 46 år, ved start av prosessen.
Statistikk

- Den første vellykkede behandlingen som resulterte i et levende født barn skjedde i England i 1978.
- I Norge ble det første barnet født i 1984, og etter denne tiden har det blitt født nesten 40 000 barn med assistert befruktning i Norge.
- I verden er det født mer enn 8 millioner barn med assistert befruktning.

Lovverk
- Enslige menn eller homofile par kan ikke få assistert befruktning i Norge, fordi surrogatmorskap ikke er tillatt her. (§ 2-2)
- Bioteknologilovens §§ 2-2 og 2-3 fastslår at assistert befruktning kun skal tilbys til kvinner som er gift eller har samboere i ekteskapslignende forhold. Enslige kvinner kan dermed ikke få tilbud om assistert befruktning i Norge idag.
Etikk
En av de viktigste etiske bekymringene knyttet til assistert befruktning er spørsmålet om rettferdig tilgang. I mange tilfeller er disse tjenestene kostbare, og det er begrenset tilgang for de med lav økonomisk stauts. Kostnadene for en behandling kan variere fra hvilken behandling man skal ta i bruk og prisen kan ligge mellom cirka 40-100 tusen kroner. Det er fordi prisen blir basert på individets behandlingsplaner, og kostnadene avhenger av faktorer som for eksempel medisiner og tilleggsprosedyrer. (Klinikkhausken, 2024)
Dette skaper en urettferdig situasjon der bare de med tilstrekkelige ressurser har mulighet til å benytte seg av assistert befruktningstjenester. Assistert befruktning gir også muligheten for single og lesbiske kvinner å bli gravide og få barn. (Ertesvåg et al., 2014). Mens dette gir en unik mulighet for disse individene til å realisere sitt ønske om å bli foreldre, reiser det også spørsmål om barnets velferd og behovet for en stabil omsorgssituasjon.
I det store bildet er det
viktig å vurdere disse etiske dilemmaene nøye og finne balansen mellom å tilby
hjelp til de som trenger det, samtidig som man sikrer rettferdig tilgang og
ivaretar barnets beste interesse.
Etisk sett skaper det spørsmål om rettferdighet og likestilling når homofile par ikke får tilgang til assistert befruktning. Dette er et brudd på prinsippet om like rettigheter, da heterofile par har tilgang til denne tjenesten mens homofile par ikke har det. Ved å nekte homofile par tilgang til assistert befruktning, fratas de muligheten om å stifte familie. Enkelte homofile par har forsøkt å overkomme denne barrieren ved å benytte seg av surrogati i utlandet, da det er ulovlig i Norge. Dette skaper også etiske spørsmål, spesielt knyttet til juridiske og moralske aspekter ved surrogati. Diskusjoner om lovverket og reguleringen av surrogati er nødvendige for å finne en balanse mellom å beskytte surrogatmødres rettigheter og sikre homofile pars mulighet til å stifte familie.
( VG. Rakeng. 2024)
Mikalsen, R. H., 2014, Verdens Gang, Banebrytende teknologi, .....
Kilder
(Regelverk-Bioteknologi rådet) Regelverk - Bioteknologirådet (bioteknologiradet.no)
Rakeng,(8. Februrar.2024) Anna og Nola (16) har to fedre: – Vi er liksom en helt vanlig familie (vg.no)
Ertsvåg,Hattrem, MIkalsen(26.mai 2020)Assistert befruktning for enslige kvinner blir tillatt i Norge (vg.no)
Romundstad (20.Februar2021)inseminasjon – Store medisinske leksikon (snl.no)
IVF – in vitro-fertilisering – Store medisinske leksikon (snl.no)
Assistert befruktning - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)
Bøhle, Øvstebø (12.03.2024)Assistert befruktning - Naturfag - NDLA